Maleriet av de to langhårede Birkebeinerne som rømmer på ski med det lille barnet, er et av få bilder fra middelalderens Norge som en stor del av befolkningen på 2000-tallet straks vil nikke gjenkjennende til. Denne historiske hendelsen er blitt en del av vår kollektive bevissthet og hukommelse, på grunn av den ellers nesten glemte Knud Bergsliens maleri fra 1869. Minnet om Birkebeinerne og barnet fornyes, i hvert fall for alle oss sportsinteresserte, med det årlige arrangementet av Birkebeinerrennet.
«Alle» i Norge anno 2016 vet liksom hvem Birkebeinerne var. Men svært få vet hva de gjorde – enn si i hvilke århundrer de levde i.
Borgerkrigstiden i Norge mellom 1130 og 1240 var preget av kampen mellom ulike kongsemner. Mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg, kjent som birkebeinerne og baglerne.
Birkebeinerne besto hovedsakelig av småkårsfolk og hadde fotfeste i Trøndelag og indre Østlandet. Baglerne, anført av kong Magnus og Erling Skakke, hadde støtte hos erkebiskop Øystein og mange stormenn og sto sterkt rundt Oslofjorden og på Vestlandet. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og hans menn ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun sto i underordningsforhold til paven.