Jeg håper at du som leser denne boka vil bli litt alvorlig, kanskje litt sint, jeg håper du vil le – og jeg håper du vil gråte, alt sammen på samme tid. For slik er det å ha kreft …
Å formidle min historie er også en måte «å gi tilbake» på, det norske helsevesenet er helt enestående og jeg får ikke fullrost dem. Men, det er alltids ett «men» … - jeg har opplevde gjennom disse årene jeg har levd med prostatakreft at det er noen «hull» i systemet, ett hull som enkle menn faller ned i, vi som ikke stiller så mange spørsmål og heller ikke googler så mye. Vi som er i kategorien «det skjer ikke meg …».